Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Formålsfordelingen sier hvordan energibruken i norske husholdninger fordeler seg på ulike formål i boligen, som et gjennomsnitt for alle boliger.
Den er ikke uttrykk for hvordan vi bør bruke energien, og kan heller ikke anvendes på utvalgte typer av boligbygg eller husholdninger. Formålsfordelingen endrer seg over tid.
Figur 9 viser fordelingen i to undersøkelser som er basert på ulike metoder og utført i ulike år. Forskjellene er betydelige, og kan ikke alene forklares ved endringer over tid. Basert bl.a. på nyere undersøkelser av elspesifikke formål i Norge og Sverige er det mye som tyder på at det elspesifikke forbruket ikke utgjør mer enn om lag 25 prosent av energibruken, og at andelen til rom- og vannoppvarming således er på om lag 75 prosent.
Figur 9. Prosentvis fordeling av energibruk på formål i husholdningene. Kilde: SSB.
Hvitevarer og en del andre elektriske apparater skiftes ut relativt hyppig, og antall apparater endres raskt. Hvordan vi varmer opp boligmassen endrer seg relativt langsomt. Energi til oppvarming kan reduseres over tid gjennom bedre isolering i nye og eksisterende boliger, men øke som følge av økt innetemperatur og boligstørrelse.
Nye og skjerpede byggforskrifter vil være viktige for å redusere andel energi til oppvarming. For husholdningsapparater og –utstyr vil det tilsvarende være et økt forbruk som følge av at vi anskaffer flere apparater, men redusert forbruk som følge av at nye apparater og utstyr gjennomgående er mer energieffektive i dag enn tidligere.
En økende andel energi går til drift av utstyr for hjemmeunderholdning, slik som flatskjerm TV-er og PC-er. Nettoeffektene av alle disse forholdene er usikre.