Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Biomassepotensialet består av skogsbrensel, restprodukter fra treindustrien, bioavfall, energivekster, halm, deponigass og gjødsel. Av dette utgjør skogsbrensel og restprodukter hoveddelen. Store deler av potensialet for biomasse, slik som flis og bark, egner seg best for bruk i større anlegg som fjernvarmesentraler eller industrikjeler. I mindre anlegg eller ovner er kravet til biomassens kvalitet normalt høyere.
Regjeringen la frem en bioenergistrategi i april 2008. Strategien innebærer et mål om en tilnærmet dobling i anvendelsen av bioressurser til energiformål, det vil si med ytterligere 14 TWh/år bioenergi innen år 2020. I dette inngår også bioenergi til transport.
Forbruket av ved i norske husholdninger og fritidsboliger tilsvarte i 2007 et teoretisk energiinnhold på om lag 6,7 TWh. Dette tallet må korrigeres for virkningsgrad for å være sammenlignbart med elektrisk oppvarming. Nyttiggjort varmeenergi fra ved i husholdningene og hyttene var om lag 3,5 TWh.
I tillegg til vedfyring i hus og fritidsboliger er industrien, ikke minst treforedlingsindustrien, den største avtakeren av biomasse til energiformål. Industrien hadde i 2006 et forbruk på ca 4,5 TWh treavfall og avlut, hvor over halvparten av dette var avlut.
Statistikk fra bransjeorganisasjonen, Norsk Bioenergiforening, viser at det i 2006 ble solgt vel 30 000 tonn pellets og 34 000 tonn briketter i Norge. Samlet representerte bruken av pellets og briketter et teoretisk energiinnhold på rundt 0,3 TWh og antatt nyttiggjort energi tilsvarende noe under 0,25 TWh. I tillegg ble om lag 70 000 tonn flis, bark og annet skogsvirke benyttet til energiformål i 2006.
Pellets benyttes både i varmesentraler og til punktoppvarming ved hjelp av pelletskaminer. Mange energisentraler som fyrer med bioenergi er for øvrig basert på at det lokalt finnes et rimelig og lett tilgjengelig brensel uten alternativt anvendelsesområde.