Se mer om helsevirkninger og skade på natur ved utslipp av ulike lokalt forurensende gasser i henholdsvis tabell 2 og tabell 3.
Gøteborgprotokollen er en europeisk avtale for å redusere utslipp som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse. I forhold til utslippsmålene satt i Gøteborgprotokollen har Norge nådd sine utslippsmål for SO2, ammoniakk og NMVOC, men for NOX må årlige utslipp reduseres med 18 prosent for å nå målsettingen innen 2010. I det følgende ser vi nærmere på utviklingen i utslippene av SO2, NOX, NMVOC og partikler.
Svovelutslipp dannes ved bruk av stoffer som inneholder svovel som kull og olje, enten ved forbrenning eller i industriprosesser. Hovedkilden til svovelutslipp i Norge er industriprosesser der metallindustrien er den klart viktigste. SO2-utslippene har hatt en kraftig reduksjon fra 1980-1992 i alle sektorer. Industrien har redusert sine svovelutslipp med 86 prosent siden 1980, men er likevel den sektoren som slipper ut mest, rundt 73 prosent, av nasjonale SO2-utslipp (2006).
Figur 3. Utslipp av svoveldioksider. Tonn SO2.
Kilde: SSB/SFT
Den viktigste kilden til utslipp av nitrogenoksider er forbrenning av fossile brensler i industri, olje- og gassutvinning, og transport. Figur 4 viser at NOx-utslipp fra sjøtransport har vært stabile de siste årene, mens veitrafikken har hatt en reduksjon på 26 prosent siden 1980. Transport (sum av både vei, luft og sjø) er den klart viktigste kilden til NOx-utslipp, tett fulgt av olje- og gassutvinning.
Figur 4. Utslipp av nitrogeniksider. Tonn NOx.
Kilde: SSB/SFT
Figur 5 viser at utslipp av NMVOC fra olje- og gassvirksomheten er redusert med 70 prosent siden 2001, og veitrafikken med 27 prosent. Viktigste utslippskilde er prosessutslipp fra olje- og gassvirksomhet som lasting, lagring og ilandføring av olje og gass. Nest største kilde er bruk av løsemidler (prosessutslipp) i industrien.
Figur 5. Utslipp av ikke,metaholdige flyktige organiske forbindelser. Tonn NMVOC.
Kilde: SSB/SFT
Hovedkilden til partikkelutslipp er forbrenning av fossile brensler og bioenergi. Figur 6 viser partikkelutslipp hvor stasjonær forbrenning (i husholdninger og næringsbygg) er den sektoren som slipper ut mest. Dette skyldes hovedsakelig fyring av ved i gamle vedovner i husholdningene (Kilde: www.miljostatus.no). I industrien ser det ut til at partikler ikke er blitt målt eller tatt med i statistikken før 1990. Det er hovedsakelig i mineralproduktindustrien og jern-, stål- og ferrolegeringsindustrien at prosessutslipp av partikler finner sted.
Figur 6. Utslipp av partikler; sum av TSP, PM10 og PM2.5. Tonn partikler.
Kilde: SSB/SFT
Tabell 2 Helsevirkninger som følge av utslipp av lokalt forurensende gasser
og partikler. Kilde: Miljøstatus 2005
| Utslippskomponent |
Helseskader |
Svevestøv (TSP),
Partikler (PM2.5 og PM10), og
Nitrogendioksid, NO2 (eller nitrogenoksider, NOX) |
Kan gi økt forekomst av ulike typer luftveislidelser som bihulebetennelse, hoste og bronkitt, spesielt hos barn og eldre. Svevestøv kan medføre for tidlig død. NO2 kan gi øyeirritasjoner.
NO2 sammen med NMVOC bidrar også til dannelse av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter (se lenger ned) |
| Svoveldioksid (SO2) |
Kan gi nedsatt lungefunksjon og økt luftveismotstand. Økt forekomst av hoste og slimproduksjon. Økt dødelighet. SO2 i kombinasjon med svevestøv øker de negative helseeffektene. |
| Karbonmonoksid (CO) |
CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen, og medfører hodepine, kvalme og svimmelhet, og vil særlig kunne påvirke fostre og folk med hjertesykdommer.
CO bidrar også til dannelse av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter (se lenger ned |
| Ozon (O3) |
Nedsatt lungefunksjon, økt forekomst av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. Redusert fysisk aktivitet. |
| Benzen |
Benzen er giftig og kreftframkallende og lagres i kroppens fettvev. |
Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH),
Dioxiner og Tungmetaller |
PAH og dioxiner er giftig og kreftfremkallende. Bly kan gi nedsatt immunforsvar og gi genetiske skader og skade på foster. |
| |
|
| Tabell 3 |
Skade på natur som følge av utslipp av lokalt forurensende gasser
og partikler. Kilde: Miljøstatus 2005 |
| Utslippskomponent |
Skade på natur |
Nitrogendioksid, NO2 (eller nitrogenoksider, NOX) Svoveldioksid (SO2),
Ammoniakk (NH3), og
Flyktige organiske forbindelser (NMVOC) |
NO2, SO2, NH3 og NMVOC fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse.
Forsuring av vann gir skader på fisk og naturlig vegetasjon, og korrosjon av materialer som kan gi skader på bygninger. Overgjødsling gir reduserte avlinger.
Utslipp av ammoniakk fører også til utslipp av klimagassen N2O. |
| Ozon (O3) |
Kan føre til skader på vegetasjon gjennom redusert fotosyntese som gir redusert vekst og framskyndet aldring og bladfelling.
Ozon sammen med NO2 og SO2 gir korrosjonsskade på bygninger og materialer, spesielt gummi og plaststoffer. |
| Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioxiner og tungmetaller (som bly) |
Genetiske skader, reproduksjonsskader. |