Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
NVE holder oversikt over oppbyggingen og utviklingen av kraftsystemet og forsyningssikkerheten for elektrisk energi.
Under dette ligger ansvar for oppfølging av forskrifter om leveringskvalitet, systemansvaret, rasjonering og energiutredninger.
Utviklingen av kraftsystemet følges opp ved hjelp av kraftsytemutredninger for sentral- og regionalnettet og ved konsesjonsbehandling av elektriske overføringsanlegg. Tilsyn med konsesjonærenes plikter vedrørende modernisering og vedlikhold av anlegg er også et viktig ansvarsområde.
Generelt om kraftsystemet
Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjonar og blir levert på overføringsnettet for deretter å bli transportert ut til den einskilde bruker. Kraftoverføringssystemet omfattar mange ulike komponentar; luftleidningar, jord- og sjøkablar, transformatorar, brytarar m.m. på ulike spenningsnivå.
Figuren viser ei skjematisk framstelling av det norske kraftsystemet frå produksjon til forbrukar. Fleire forbrukarar og kraftstasjonar er også tilknytte andre nettnivå enn det som figuren viser.
Spenningsnivå og typiske intervall for overføringskapasitet Overføringssystemet blir dimensjonert slik at det oppfyller krava til stabilitet og plikttruskap. For den einskilde overføringskontakten er maksimal overføringsevne det viktigaste kravet. Ei økonomisk optimal dimensjonering tek i tillegg omsyn til tapskostnader og drifts- og vedlikehaldskostnadene. Tabellen under viser i kva effektområde optimal overføringskapasitet ligg for ulike leidningsnett og spenningsnivå.
Spenningsnivå
Overføringskapasitet
22 kV
Ca 1 – 10
45 kV
Ca 10 – 60
66 kV
Ca 20 – 100
132 kV
Ca 50 – 400
300 kV
Ca 200 – 1000
420 kV
Ca 500 – 2000
Levetider for ulike typar overføringsanleggDei økonomiske levetidene for 3 typar overføringsanlegg kan føresetjast som vist i tabell under.
Type anlegg
Økonomisk levetid
Transformatorstasjon
30
Overføringslinjer
Kabelanlegg
25
SluttbrukartiltakGjennomføring av sluttbrukartiltak har til føremål å redusere noverande dimensjonerande effekt og/eller redusere framtidig auke i dimensjonerande effekt i overføringsnettet. På denne måten kan behovet for re- og nyinvesteringar i nettet bli reduserte. Vidare er føremålet å auke eller halde oppe noverande brukstid i nettet, slik at det kan oppnåast ei betre avkastning på den kapitalen som er lagd ned i det eksisterande nettet.