Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Havet er et enormt energilager, som får tilført energi fra sollyset, geotermiske kilder, jordas rotasjon og gravitasjon i samspill med mekaniske og hydrotermiske prosesser. Energien kan utnyttes ved bølgekraft, tidevannskraft, saltkraft, havtermisk energi og havstrømskraft.
Energi fra saltgradienter (Osmotisk kraft)
Når ferskvann fra elver møter saltvann i havet oppstår det et kjemisk energipotensial som kan sammenliknes med det som skjer når saltløsning trekker til seg vann fra omgivelsene.
Dette potensialet utøver en kraft som kan brukes til produksjon av energi. Teoretisk kan hver kubikkmeter ferskvann som renner ut i havet generere 0,7 kWh elektrisitet.
Det teoretiske energipotensialet i Norge basert på midlere avrenning av ferskvann til havet er om lag 250 TWh/år. Bare en liten del av dette potensialet kan i praksis utnyttes. De 10 største elevene i Norge står for 22 % av den totale avrenningen til sjøen. For disse er det teknisk utbyggbare potensialet grovt anslått til 25 TWh/år.
Det er da lagt til grunn at det totale tapet i prosessen er om lag 60 %. Forskning på om denne energikilden kan utnyttes pågår i Norge, og Statkraft har et testanlegg i drift på Tofte.
Tidevannsenergi
Tidevannsforskjellen i Norge varierer mellom 0,3 m (Oslo) og 2,1 m (Kirkenes). Dette er i praksis for lite til å utnytte tidevannets potensielle energi. I stedet satser en i Norge på å utnytte tidevannets bevegelsesenergi.
Den norske kystlinjen består av mange trange og dype fjorder der tidevannsstrømmen kan bli sterk. Denne bevegelsesenergien kan omformes til elektrisk energi på samme måte som vindenergien i et vindkraftverk. Selv om hastigheten på tidevannet er mye mindre enn vindhastigheten, er vann tyngre enn luft og kreftene som virker på turbinene blir derfor større. Det utnyttbare potensialet i Norge er antatt å være mindre enn 2 TWh.
Bølgeenergi
Energien i de bølgene som når inn mot norskekysten er anslått til 400 TWh/år. Bare en liten del av dette potensialet vil i praksis kunne utnyttes. Hvis en for eksempel antar at 10 % av kystlengden kan bygges ut med en utnyttelsesgrad på 20 % vil dette gi om lag 8 TWh.
I de gunstigste områdene utenfor norskekysten (mellom Stad og Lofoten) utgjør bølgeenergien i gjennomsnitt 30-40 kW per meter bølgefront. Det er utviklet flere prototyper for å konvertere bølgeenergi til elektrisk energi, men foreløpig har ingen av dem utviklet seg til i å bli kommersielle produkter.