Du kan sende til flere av gangen. Skill adressene med komma.
En lenke til artikkelen blir lagt til i eposten.
Selv om den årlige tilveksten av biomasse i Norge er stor, er likevel det reelle potensialet for bruk til energiformål begrenset av kostnadsmessige og miljømessige forhold. Noen dramatisk økning i uttak av biomasse til energiformål vil neppe bli utløst innenfor realistiske økonomiske rammer.
Den årlige tilvekst av det som kan benyttes som biobrensel fra skog, halm, husdyrgjødsel og akvatisk biomasse er antatt å være om lag 140 TWh. Det er videre anslått at rundt halvparten av dette (ca. 75 TWh) benyttes til mat, fòr, fiber og energi i Norge i dag.
Av det norske energiforbruket har ca. 17 TWh biologisk opprinnelse (2010). Det foreligger en politisk målsetning om å øke dette opp mot 28 TWh årlig forbruk innen 2020, og det ytes vesentlige offentlige midler for å bidra til dette. Bruken av bioenergi er stigende, både innen fjern- og nærvarme, i industrien, og ikke minst innen vedforbruk i husholdningene. Også biodrivstoff forventes å få en sterk økning, basert på nye krav til innblanding i bensin og diesel.
Biomassen som benyttes til energiformål i Norge kommer i hovedsak fra jordbruk, skogbruk og avfall. NVE har gjort en kostnadsvurdering av ny biomasse, som kan leses i rapporten ”Bioenergi i Noreg”. De store nye biomassevolumene som skal til for å nå målsetningen om 28 TWh årlig forbruk er i stor grad å finne i skogen, og vil måtte medføre vesentlig økt hogst.
Bioenergi foreligger i mange former egnet til forskjellige formål. Energibruk og tap forbundet med å produsere disse varierer mye, og har en klar sammenheng med energibærerens foredlingsgrad. Flytende biobrensel og biogass som egner seg som drivstoff i kjøretøy er langt mer energikrevende å fremstille enn for eksempel skogsflis for fjernvarmeanlegg. Som et innspill i debatten om hvordan bioenergi best kan anvendes i Norge har NVE fått utarbeidet rapporten ”Energibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon”.