Siden elproduksjonen i EU i stor grad er basert på fossile energibærere, vil reduksjon i energibruk føre til reduksjon i utslipp av klimagasser. Direktivet vil også bidra til å styrke forsyningssikkerheten i EU siden redusert energibehov kan bidra til redusert import av fossilt brensel.
Økodesigndirektivet
Økodesigndirektivet ble implementert i Norge i 2008. Direktivet danner et rammeverk for fastsettelse av krav om økodesign for energirelaterte produkter. Den første utgaven av direktivet, direktiv 2005/32/EF, omfattet energibrukende produkter. Den 20. november 2009 trådte et revidert direktiv i kraft, ”Europa-parlamentets og rådets direktiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om etablering av et rammeverk for fastsettelse av krav til øko-design for energirelaterte produkter”, økodesigndirektiv (2009/125/EF). I kortversjon blir direktivet omtalt som ErP-direktivet (tidligere EuP).
Rammedirektivet definerer prinsipper for å sette miljøkrav til energirelaterte produkter beregnet for bruk innenfor sektorene husholdning, industri og tjenesteyting. Direktivet angir derfor ingen konkrete krav til enkeltprodukter, men slike krav vil gis i egne forordninger eller gjennomføringsregler (regulations), i tiden fremover.
Anvendelsesområde
Rammedirektivet omfatter i prinsippet alle energirelaterte produkter som skal selges på EUs-marked. Med energirelaterte produkter menes energibrukende produkter og produkter som indirekte påvirker energibruken når de brukes. Eksempler på det siste kan være isoleringsmaterialer, vinduer, dører og dekk. Kjøretøyer for person- og varetransport omfattes ikke. Alle energikilder er dekket, spesielt elektrisitet og brensler i fast, flytende eller på gassform.
I forlengelsen av allerede vedtatte forordninger, er det utarbeidet en arbeidsplan for perioden 2009-2011 (Working Plan 2009-2011) der nye forordninger planlegges for følgende produktgrupper: Klimaanlegg og ventilasjonssystemer, oppvarmingsutstyr drevet av elektrisitet og fossile brensler, matlagingsutstyr, ovner til industri- og laboratoriebruk, maskinverktøy, nettverk og utstyr til behandling og lagring av data, kjøle- og fryseutstyr, lyd- og bildeutstyr, transformatorer og vannbrukende utstyr
CE-merking
CE-merket skal benyttes som synlig tegn på at produktet er utformet i samsvar med en rekke HMS-direktiver, deriblant økodesignkravene. Generelt baseres merkingen på egenerklæringer fra produsent eller leverandør, uten involvering fra en tredje part. Når produktet bærer CE-merket, kan det slippes inn på EØS-markedet.
Forholdet til energimerkingsdirektivet (92/75/EF)
Per i dag omfatter kravet om obligatorisk energimerking kun hvitevarer ment til husholdningsbruk. I et forslag til revidert energimerkingsdirektiv (COM(2008)778) er anvendelsesområdet for energimerkingsdirektivet utvidet til energirelaterte produkter (unntatt transportmidler) slik at øko-design- og energimerkingsdirektivet griper inn i hverandre.
Kommende forordninger
Økodesigndirektivet følges fortløpende opp med forordninger, eller gjennomføringsregler (regulations), som setter konkrete energieffektivitetskrav til de ulike produktene. Siden direktivet trådte i kraft i 2005, er det vedtatt en rekke forordninger som fortløpende vil trå i kraft eller ta til å virke. Den første forordningen som tok til å virke, er forordning nr 244/2009: Krav til miljøvennlig design av ikke-retningsbestemte lyskilder i boliger (boligbelysning) med virkningsdato 1. sept 2009.
I løpet av 2010 vil seks nye forordninger ta til å virke i EU.
Se liste over vedtatte forordninger og tidsplan.
Når gjelder en forordning i Norge?
I EU gjelder en forordning fra den er vedtatt. I Norge vil en forordning formelt sett først være juridisk bindene på et noe senere tidspunkt. Dette skyldes at forordningen både må aksepteres som en del av EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk lov eller forskrift. Inntil forordningen er gjennomført i norsk rett vil det gjeldende nasjonale regelverk gjelde.
Etter at forordningen har tatt til å gjelde i Norge, vil fremdeles "gamle" produkter som allerede finnes på lager hos grossister og forhandlere innenfor markedet kunne selges ut.
Fra forslag til forordning
Prosessen fra et forslag om at et produkt skal omfattes av øko-designdirektivet frem til en ferdig forordning, er en femtrinnsprosess.
1. ”A preparatory study” gjennomføres av eksterne eksperter som også etablerer en egen hjemmeside om produktet. På grunnlag av studien, utarbeider kommisjonen et arbeidsdokument (en første skisse til en forordning) som formelt kalles ”Working Document”. Interessenter kan spille inn forslag om endringer til kommisjonen.
Det er mulig å følge en pågående forberedende studie ved å melde seg som interessent (stakeholder). Man registrerer seg ved å klikke på en aktuell pågående studie.
2. ”A Consultation Forum (consultation of all stakeholders)” er et møteforum der interessentene (industri, NGO-ere, myndigheter og andre) møtes for å diskutere ”Working Document”. NVE representerer Norge i disse møtene. Etter møtet i Consultation Forum, utarbeides et revidert Working Document der forslag til endringer er innarbeidet. Interessenter kan fortsatt spille inn til kommisjonen forslag om endringer i det reviderte Working Document. Til slutt utarbeider kommisjonen et utkast til forordning som formelt omtales som ”Draft”, og som videreutvikles.
3. ”An impact assessment”, det vil si en konsekvensanalyse av ”Draft” gjennomføres i medlemslandene. Konsekvensanalysen baserer seg på innsamling av informasjon om eventuelle konsekvenser som vil ramme relevante aktører i medlemslandene dersom utkastet til forordningen gjennomføres.
4. “A Regulatory Committee (vote by member states)”, i denne sammenheng benevnt som EELEP (Committee on the Ecodesign and Energy labelling of Energy-related Products), består av representanter fra medlemslandene som møtes for en avstemming over det endelige utkastet til ”Final draft regulation”. Dersom det blir flertall for forslaget, går det videre til gransking i parlamentet. Norge (Olje- og energidepartementet) møter uten stemmerett i denne komiteen.
5. “A scrutiny by the European Parliament”, innebærer at Parlamentet og Rådet ”gransker” utkastet til forordning i tre måneder før de stemmer over forslaget. Dersom forslaget blir vedtatt, gjenstår det for kommisjonen å publisere det i Den Europeiske Unions Tidende: Official Journal of the European Union, OJ.
Produsentens og leverandørens ansvar
Produsenten eller dennes representant, eller leverandøren i de førstnevntes fravær, er garantist for at produktet er i samsvar med EUs lovgivning. Disse må være i besittelse av en samsvarserklæring og den underliggende tekniske informasjonen for produktet. Det er produsentens oppgave å gi produktet CE-merket.
Forbrukerinformasjon
Produsenten kan pålegges å informere om produktets miljøbelastning, og hvordan denne kan minimaliseres under bruken av produktet.
