Standard sak alternativ 1

For å få oversikt over kartlagde område, gå til www.skrednett.no

NVE skal

• vidareføre det statlege programmet for skredkartlegging, som i hovudsak er ei oversiktskartlegging. NGU vil ha ei sentral rolle i gjennomføring av kartleggingsarbeidet.
• yte hjelp til kommunar med fare- og risikokartlegging og detaljerte undersøkingar i utvalde område med høg risiko. NVE vil bidra til å utarbeide kartleggingsmetodikk som kommunar og tiltakshavarar sjølve kan nytte for å gjennomføre detaljkartlegging av område som ikkje vert kartlagt i statleg regi.
• leggje vekt på god kommunikasjon med skredutsette kommunar og fylke og arbeide aktivt for å auke medvitet til innbyggjarane i utsette område.

Kartlegging vil skje på tre nivå
Aktsemdkart: viser område der det må synast aktsemd i forhold til skredfare. Dette er normalt oversiktskart i relativt liten målestokk. Karta vil vere grunnlag for å avgjere i kva område det bør gjennomførast meir detaljert kartlegging av faresoner. Karta vil vere landsdekkande.

Faresonekart: viser skredfarlege område der faregraden er gitt ved sannsynlegheit (1/1000 år, 1/333 år 1/100 år, eller ved høg, middels og låg fareklasse). Karta kan brukast direkte for å avgjere byggjesaker og ved arealplanlegging. Karta blir produserte for utvalde område.

Risikokart: viser risiko i skredfarlege område, der risiko er estimert ut frå sannsynlegheit og konsekvens. Karta kan brukast ved arealplanlegging, men er særleg viktig for prioritering av sikringstiltak (fysisk sikring og overvaking). Karta blir produserte for utvalde område.

Ismeldingens gyldighet Ismeldingen omfatter ikke motorisert ferdsel og elveis. Strømmende vann Det er alltid utrygg is der vann strømmer, slik som innløps- og utløpsoser, terskler og sund. Når snøsmeltingen tiltar vil områdene med farlig is øke betydelig. Sikkerhet Generelt fraråder NVE ferdsel på is som er tynnere enn 10 cm. Det er viktig at du undersøker istykkelsen. Gå alltid minst to i følge og ha med kasteline eller tau. Kasteline er billig, lett og redder liv. Ispigger rundt halsen anbefales også, men kan ikke erstatte kasteline fordi det kan være svært vanskelig å ta seg opp av et hull i isen alene. Er du langt fra folk eller bil, bør du også ha med tørt skift i en vanntett pose. Islegging Det er vanlig at isleggingen begynner ved land. En periode vil det derfor være tykkere is ved land enn lenger utpå. Dette gjelder særlig dype og vindutsatte vann. Sjekk derfor istykkelsen ofte når du beveger seg ut fra land mot potensielt tynnere is. Variasjon i istykkelse er den hyppigste årsaken til ulykker om høsten. Noen ganger blir en varslet ved at en ser tydelige skillelinjer i isoverflaten. Et sikkert faretegn er at isen knaker og det dannes et stjerneformet sprekkmønster under føttene dine. Hvis det ikke kommer snø som isolerer, vil forskjellen i istykkelse utjevnes forholdsvis raskt. Senere på vinteren kan det være tynnest is ved land på grunn av tykkere snødekke og overvann. På svært grunne områder vil varme fra bunnen svekke isen i første del av vinteren. Isen er derfor ofte av mer variabel kvalitet og tykkelse på grunnene. Regulerte vann Vær oppmerksom på at de fleste regulerte vann har områder med svært svekket is. NVE holder på med å etablere en landsdekkende database hvor det er markert med rødt de områdene hvor isen er særlig svekket på grunn av reguleringer. Foreløpig er 529 av landets 857 magasiner vurdert. Kartet kan startes fra www.nve.no/svekketis. Kilder som ofte brukes ved utarbeidelse av ismeldingen: Statskog Fjelltjenesten, NVE Narvik, Hålogaland kraft (Harstad-området), værdata fra Meteorologisk Institutt