Gjeldende praksis for å bygge nye kraftledninger på de høyeste spenningsnivåene er at de skal legges som luftledninger. St. prp. nr 19 (2000-2001) slår fast at det skal være en svært restriktiv kablingspraksis på 420 kV spenningsnivå. Bakgrunnen er at ekstrakostnadene ved å kable på de høyeste spenningsnivåene er svært store. Mens 1 km 420 kV luftledning koster omkring 4 mill kr, vil 1 km jordkabel på samme spenningsnivå koste 30 – 35 mill kr. Også om vi trekker inn driftskostnadene, vil jordkabler være om lag 8 til 10 ganger dyrere enn luftledninger.
Ikke bare fordelaktig å kable
Kabling på de høyere spenningsnivåene har ikke bare miljømessige fordeler. Kablene må graves ned eller sprenges i fjell i en inntil 6 meter bred grøft. I tillegg må det beregnes plass til vei og lagring av løsmasser. Kabeltraséen vil normalt være 10-20 meter bred med et byggeforbudsbelte på 30 meter. Dette vil mange steder gi varige sår i terrenget.
Kabling på lave spenningsnivåer
Bare 0,6 prosent av kraftoverføringen på de høyere spenningsnivåene er i dag kablet. Til sammenligning er 31 prosent av ledningene kablet på spenningsnivåene 1-22 kV. Om lag 50 prosent av nye kraftledninger med 22 kV spenning blir i dag kablet. Vi får mye mer igjen for å kable på de lave spenningsnivåene. Mens kabling av 1 km 420 kV gjør tre master overflødige, vil en tilsvarende sum brukt til å kable 22 kV gi ca 60 km kabling og gjøre om lag 600 master overflødige.
Kostnadsfordeling
Alle forsterkninger i sentralnettet dekkes av sentralnettariffen og alle strømkunder er med og betaler i forhold til hvor mye strøm de bruker. Det innebærer blant annet at industribedrifter med stort kraftuttak betaler en stor andel av kostnadene, både for det eksisterende nettet og ved utvidelser. Nettanlegg som bare betjener en enkelt nettkunde, betales i sin helhet av denne kunden. Dette gjelder gjerne den siste strekningen fra eksisterende nett og fram til nye kraftverk eller nye industrianlegg.
Behov for nye overføringsledninger oppstår som en følge av en rekke endringer i uttak og produksjon over lang tid. Kapasiteten i nye anlegg vil likedan kunne betjene en rekke ulike framtidige nettkunder. Derfor er det etablert praksis - og bred enighet om - at sentralnettet er og skal være et spleiselag mellom alle strømbrukerne.
Udemokratisk behandling?
NVE vil i 2007 ha ca 2-3000 km med 420 kV kraftledningstraséer til behandling. Vi går ut fra at ingen kan mene at det er udemokratisk at Stortinget har en sentral kablingspolitikk. Dette sikrer likebehandling på tvers av kommunale og fylkeskommunale grenser. Behovet for dette følger av det spesielle forholdet at nytten av kabling alltid kan knyttes til ett begrenset område, mens kostnadene betales av oss alle. De som får all nytte av kablingen, betaler dermed kun en liten del av kostnadene.
Dersom det skulle gis vetorett til kommunene i slike saker, er det lite som tilsier at det ikke skulle bli kabling som hovedregel over alt.
Fordobling av sentralnettariffen
Når dette ikke er problemfritt, skyldes det kostnadene. Sentralnett har i dag nesten bare luftledninger, og skulle man om noen år ende opp med kabling på 10 prosent av strekningen, vil dette medføre kostnader som tilsier nesten en fordobling av sentralnettariffen. Ved en merkbar mer liberal kablingspraksis i forhold til de store framtidige ny- og ombygginger, synes denne prosentandelen kabel å være realistisk.
Åpne prosesser
Konsesjonsbehandling gir kommunene og alle berørte interesser omfattende muligheter til å medvirke gjennom møter, høringer og innspill. Vår erfaring er at åpne prosesser og medvirkning faktisk bidrar til å finne gode løsninger, for eksempel nye traséalternativer, og styrker vårt grunnlag for å kunne pålegge miljøforbedrende tiltak.
Kraftledningssaker er ofte kontroversielle, og mange interesser blir berørt. Derfor er det betryggende at systemet gir de som er berørt muligheten til å klage saken inn for departement og regjering slik at våre vedtak kan etterprøves.
Stortinget velger praksis
Selv om det bare er seks år siden Stortinget fastsatte retningslinjer for kabling, er det forståelig at noen vil ta opp igjen spørsmålet om å innføre en ny og mer liberal praksis. Det er politikernes selvfølgelige privilegium å velge en ny kablingspraksis, og NVE vil selvsagt lojalt følge retningslinjene som til enhver tid gjelder.
Vi ønsker bare å gjøre oppmerksom på at en mer liberal kablingspolitikk har kostnader for samfunnet som må tas med i betraktning, slik at de økonomiske konsekvensene for industri, annet næringsliv og vanlige forbrukere blir belyst.