Publisert 11.06.2015 , sist oppdatert 05.12.2023

Konsesjonsbehandling av fjernvarme

Et fjernvarmeanlegg produserer, overfører og fordeler varmtvann eller annen varmebærer til eksterne forbrukere.

En fjernvarmeanlegg består i hovedsak av en eller flere varmesentraler og et fjernvarmenett, som leverer vannbåren varme til anleggets kunder. Fjernvarmeanlegg kan benytte flere ulike varmekilder, for eksempel spillvarme, avfall, varmepumper og biobrensel. Det er vanligst å benytte en av disse varmekildene til å dekke grunnlasten i anlegget. Historisk har spiss- og reserveeffekten ofte vært dekket av olje, gass og elektrisitet. I de senere årene har det også blitt vanlig å benytte fornybare energivarer som bioolje og pulverbrennere til dette formål. 

Historisk har avfall vært og er fortsatt den dominerende energibæreren til fjernvarmeproduksjon. I de siste årene har bruken av biomasse økt samtidig som andelen fossil olje har gått ned. Fjernvarmeproduksjonen har hatt en betydelig vekst siden starten av 2000-tallet. Dette er illustrert i figuren under.

Kilde: SSBs fjernvarmestatistikk.

Fjernvarmekonsesjon

Fjernvarmeanlegg er omfattet av energiloven, og konsesjonsplikten utløses dersom anlegget forsyner eksterne forbrukere og har et ytelse på over 10 MW. Norges fjernvarmekonsesjoner ble meddelt i perioden fra 1988 frem til i dag, med hovedmengden av antall konsesjoner meddelt i perioden 2007 til 2010. I perioden etter dette har utbygging medført mange endringssøknader. Det er nå sjelden at det søkes konsesjon for nye utbygginger.

I en fjernvarmekonsesjon gir NVE tillatelse til bygging og drift av varmesentraler og hovedrørnett innenfor et geografisk avgrenset konsesjonsområde. Øvrig rørnett kan konsesjonær etablere i samråd med kommune, eier av vei og de som blir påvirket av utbyggingen. Konsesjonær kan ikke bygge og levere varme utenfor konsesjonsområdet. Videre kan ikke konsesjonær bygge annen varmeproduksjon eller et annet hovedrørnett enn det som spesifiseres i konsesjonen.

Det kan bare gis konsesjon til et fjernvarmeanlegg i ett område, men det er fullt mulig for andre utbyggere å etablere fjernvarmeanlegg under konsesjonspliktig grense innenfor et konsesjonsområde. Kommunen kan da bare gi tilknytningsplikt til det konsesjonsbehandlede fjernvarmeanlegget

Tilknytningsplikt

En fjernvarmekonsesjon legger nødvendig grunnlag for at kommunen kan meddele tilknytningsplikt i nye plan- og byggesaker innenfor det konsesjonsgitte området. NVE vil i denne sammenheng minne om at en fjernvarmekonsesjon innebærer en overordnet rasjonalitetsvurdering av anlegget. NVE gjør ikke en vurdering av enkeltbygg innenfor konsesjonsområdet. Det oppfordres derfor til dialog mellom fjernvarmeutbygger og kommune før tilknytningsplikt pålegges enkeltbygg.

Byggesak

Varmesentraler som konsesjonsbehandles av NVE er unntatt fra søknadsplikt og en rekke andre bestemmelser i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Unntaket innebærer blant annet at tiltakshaver ikke skal søke kommunen om byggetillatelse. Tekniske krav og krav til produkter til byggverk etter § 29 gjelder så langt de passer.

Kontaktinformasjon

Førstekonsulent Kim Robin Holm
krho@nve.no
Tlf: 22 95 90 36                                                                

Konsesjonsplikt for fjernvarmeanlegg

Fjernvarmeanlegg er omfattet av energiloven, og konsesjonsplikten utløses dersom anlegget forsyner eksterne forbrukere og har en ytelse på over 10 MW.

Lover og regler
Utbyggere av fjernvarmeanlegg må forholde seg til en rekke lover og forvaltningsorgan.
Les mer

Veiledere og rapporter
Det er utarbeidet veiledere og rapporter i tilknytning til utbygging av fjernvarmeanlegg.
Oversikten finner du her

NVEs veileder for søknad om konsesjon for fjernvarme er dessverre ikke helt oppdatert. Ved søknad om ny eller endret konsesjon må nå også naturfare utredes, i tillegg til andre punkter som omtales i veiledningen.

Det bør ses spesielt på flom og kvikkleire. Dette kan sjekkes ut i https://atlas.nve.no/. Både hvordan tiltaket kan påvirkes av naturfare og gi virkninger for omgivelsene som ved kvikkleireskred er tiltakshavers ansvar. I en søknad må det følgelig dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare i henhold til TEK17, og NVE sin veileder «Sikkerhet mot kvikkleireskred".